I gamle dager var Halden et ladested, det vil si et viktig senter for transport og handel. Det var en havneby som hadde blitt godkjent av kongen i det dansk-norske riket. Fra 1500-tallet og utover var det mye handel med trelast, som skulle bli en viktig del av Danmark-Norges økonomi og dets forbindelser med europeiske stormakter som Nederlandene og England, som etter hvert ble til Storbritannia. Disse kolonirikene hadde enorme behov for trelast som kunne brukes til skipsverft, husbygging og møbler for landenes etter den tids målestokk særs velstående borgere. Dette ga også Halden en velstandsøkning som kom godt med, og befolkningen økte med årene slik at dette ble en av de større ladestedene i Norge.

Fra 1600-tallet og de store krigene mot Sverige – der det gikk ganske dårlig med Danmark-Norge – fikk Halden også militær betydning. Den svenske grensen gikk nå lenger nord og mye nærmere Halden. Byen skiftet navn til Fredrikshald. Det skulle markere at dette var en by av særlig betydning for kong Fredrik av Danmark. Snart ble Halden også forfremmet fra ladested til kjøpstad, den ultimate status for en norsk by under danskeveldet.

Under den store krigen mellom Sverige og Danmark-Norge på begynnelsen av 1700-tallet ble Halden en viktig stridsplass. Det var harde kamper mellom svensker oHalden_and_Fredriksten_abt_1890 (1)g nordmenn, og på et tidspunkt ble byen brent ned. Aller mest kjent er likevel at svenske kong Karl XII fant sin endelikt da en norsk kule nærmest ved tilfeldighet tok hans liv en vårdag i 1718. Med dette oppga svenskene forsøket på å ta Fredriksten festning, selv om de skulle komme tilbake nesten hundre år senere under Napoleonskrigene.

Siden 1928, altså i snart 100 år nå, har Halden hatt tilbake sitt gamle navn og lagt den danske tilknytningen bak seg. Men det er fremdeles et historisk sus over denne grensebyen.